EU-støtte til trøndersk utvikling av tingenes internett

Trondheimsbedriften Atbrox mottar støtte til et Horisont 2020-prosjekt ved navn HyVar Grant Agreement 644298 som har som mål å utvikle teknologi og metoder for tingenes internett.

Administrerende direktør i Atbrox, Thomas Brox Røst forteller at hovedformålet med det tre-årige prosjektet som startet opp i februar 2015 er å utvikle teknologi og metoder for storskala trådløs distribusjon av individualiserte programvareoppdateringer i et tingenes internett («Internet of Things»)-scenario:

– Konkret bruker vi bilindustrien som eksempel: programvare er en viktig del av en moderne bil, og vi går i retning av at biler i stadig større grad er «på nett». En utfordring sett fra bilprodusentens ståsted er at de må forholde seg til mange bilmodeller med ulike maskinvareversjoner, forskjellige utstyrspakker og sjåfører med ulike preferanser.

Det er ikke optimalt og ofte heller ikke ønskelig å distribuere «one size fits all»-oppdateringer, forteller Brox Røst. Sett fra et utviklerperspektiv er det vanskelig å utvikle programvare som tar høyde for stor variasjon når det gjelder maskinvarens egenskaper, opplyser han.

Adm. dir. Thomas Brox Røst. Foto: privat.
Administrerende direktør i Atbrox, Thomas Brox Røst. Foto: privat.

I HyVar lager vi løsninger som tar for seg hele økosystemet med biler, sjåfører, programvareutvikling og distribusjon av programvare, forteller Brox Røst. Basert på sensordata innsamlet fra biler lager vi en nettsky-infrastruktur som ved hjelp av formelle metoder og modellering av variabilitet distribuerer tilpassede oppdateringer til bilene i nettverket, opplyser han.

– Eksempler på dette er endring av navigasjonsprogramvare dersom bilen beveger seg inn i Russland, eller tilpassing av giranbefalinger basert på sjåførens kjørestil. Alt dette skal skje trådløst og uten at bilen må inn på nærmeste forhandlerverksted.

Partnerne i prosjektet kommer fra Italia, Tyskland og Norge. Magneti Marelli representer italiensk bilindustri og er eid av Fiat-systemet, teknologiselskapet Santer Reply og Universitetet i Torino. Tyskland er representert ved Universitetet i Braunschweig mens fra Norge er det Universitetet i Oslo og altså Atbrox i Trondheim.

Hvordan ble dere obs på mulighetene for støtte fra Horisont 2020?

– Vi har bakgrunn fra akademia og kjenner derfor godt til både Horisont 2020 og forgjengerne. I dette tilfellet oppsto prosjektet som følge av et samarbeid med UiO, som vi tidligere jobbet sammen med på EUs 7.rammeprogram-prosjekt, Envisage.

Overraskende enkelt
Omtrent hvor mye ressurser brukte dere på hele søknadsprosessen?

– Overraskende lite, hovedsakelig fordi vi ikke koordinerer prosjektet og dermed primært måtte bidra med innhold relatert til vår konkrete arbeidspakke. Det hjelper veldig å ha erfarne og større samarbeidspartnere som er rutinerte på søknadsskriving, i vårt tilfellet italienske Santer Reply. Jeg har selv erfaring med å sitte på koordinatorsiden i tilsvarende prosjektsøknader og det er en betydelig større innsats. Timeantallet var veldig overkommelig selv for en liten bedrift som Atbrox og var absolutt verdt innsatsen.

Støtte dere på spesielle utfordringer som kan være verdt å nevne?

– Horisont 2020 er særdeles gunstig for små bedrifter, da prosjektet for vår del er fullfinansiert. Til sammenligning stilte 7. rammeprogram krav om en egenandel på 25%. Langsiktig finansiering av denne typen gir en veldig god mulighet til å løfte blikket og jobbe dedikert med FoU. En utfordring er at ordningen er refusjonsbasert og at det ofte kan gå lang tid mellom utbetalingene. For en liten bedrift betyr dette at man bør passe på å ha de nødvendige kapitalreservene før man forplikter seg til prosjektbudsjettet.

Vil dere anbefale andre trønderske bedrifter å benytte seg av mulighetene innen Horisont 2020?

– Absolutt. Er man nybegynner lønner det seg å alliere seg med lokale krefter. Vi har for eksempel lært mye av vårt samarbeid med Universitetet i Oslo, som har betydelig mer fartstid og erfaring enn oss. Horisont 2020 har også utvidet vårt europeiske kontaktnettverk – og teknologien vi utvikler ser også ut til å bli veldig spennende.

For mer informasjon om prosjektet, se http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2015/03/gjer-smarte-bilar-smartare.html.

 

Skrevet av:
Filip Jessen